Ordtak er etter min mening komprimert visdom som er laget for å huskes lett. Mange av dem er sikkert eldgamle, og har vandret i generasjon etter generasjon, antagelig også fra land til land.

Ho mamma og hainn pappa hadde sitt utvalg av ordtak som de siterte i høvelige anledninger, gjerne når det var behov for slik klokskap. Jeg regner med at det i hovedsak var ordtak som levde på folkemunne her på Helgeland, men noen har de sikkert lest seg til.  Noen ordtak bærer preg av skriftsprog, delvis gamle skriftformer, mens andre er typisk dialekt, og vanskelige å oversette. Mange av ordtakene er vanlige og jeg har sett og hørt flere av dem andre steder. Jeg regner likevel med at noen, i alle fall i språkdrakt, kan være unike for regionen.  Jeg skal prøve å skrive inn flere etterhvert som jeg kommer på dem. Jeg har ikke noe anelse om opphavet til disse ordtakene.

Jeg regner med at ordtakene kan finnes i andre varianter, og at det jeg husker ikke alltid er ordrett. Kom gjerne med innspill/korrigeringer.

Å skrive om til bokmål gikk ikke, da måtte det i så fall ha blitt en etterfølgende oversettelse.

Her er de slik jeg husker dem, skrevet på dialekt, etter beste evne.

Dæm brukæ å sei:

“Arbeidet adler mannen.”

“Båten e kje førrtøyd før det e sætt på spreng.”

“Deinn dommeste bonden får mest tades.”

“Deinn fuggeln som søng om morran kjæm i kattrævæ før kveilln.”

“Deinn første som blir fisen var, er fisens rette far.”

“Deinn klokeste gje seg.”

“Deinn som kjæm først te mølnæ, mæl  først.”

“Deinn så ikkje et seg mætt, hainn sleik seg ikkje mætt.”

“Deinn så leit hainn finn.”

“Deinn så spar, hainn har.”

“Den gud giver et embede, giver han også forstand.”

“Det e ailler så gæle at det ikkje e godt førr nåkka.”

“Det e håp i hængan snøre.”

“Det e kje lomma på likskjorta.”

“Det e lætt å skjær breie reime a ainnamainns ler.”

“Det e sju ver i ei vinternatt”

“Det eine goe skjæm ikkje det ainnere.”

“Det så ikkje e støln eiller breint, det kjæm førr ein dag.”

“Du kainn ønsk i deinn eine hainna, og skjit i deinn ainneræ, -og så kainn du sjå keførr ei du får mæst i.”

“Du skal ikkje bank på deinn porten der du ikke vil inn.”

“Ei ensom svale gjær ingen sommar.”

“Fint ska det va om halve rævæ e bærr.”

“Førstemainn på lainn tar tampen.”

“Har du klave, får du ku.”

“Hastværk e lastværk.”

“Huinn biæ mæns heitt kornæ.”

“Hælarn e kje likar einn stærlarn.”

“Ingen e så lang att hainn ikkje må tøy seg, ingen e så støtt at hainn ikkje må bøy seg.”

“Kuæ må ikkje gløm at ho ha vøre kalv.”

“Kvardags fru, søndags sjettsu.”

“Løgna fær føre på raske bein, sainnheita kjem ætte, om ho e sein.”

“Mainn bi kje rik a å spar på skjellingen og la dalrn gå.”

“Mainn fær ikkje langt med leten”

“Mainn kainn kje førrspør seg.”

“Mainn kainn kje lev a luft og kjærligheit.”

“Mainn må still muinn ætte matsækk”

“Mainn må va to førr å bitest.”

“Mainn ska ha go rygg førr å bær goe tie.”

“Mainn ska kje sku huinn på håran”

“Mange bekker små gjør en stor å-”

“Morgen sød gjir aften blød.”

“Mykkje vil ha meir, (hainn tykje vill ha fleir.)”

“Når krybba e tom bitest hæstan.”

“Når mainn førrlat båten, så ska mainn bestaindig førrtøy førr storm.”

“Når solæ går ne i væst, arbei deinn late bæst”

“Opp som ein hjort, ned som ein lort.”

“Små gryte har også øræ”

“Som man reder så ligger man.”

“Stillest vainn har djupest bunn.”

“To store går ikkje i ein sko.”

“Tomme tyinne rammel mæst”

“Uta blank, inna krank.”

“Uten arbeid og umak, ingen rett lykksalig dag.”

“Ætte brakardag kjæm knakardag.”

Måter å si ting på, -vendinger.

Om å va reidd: “Hainn ha kje stort hjarte puinn kofta.”

Om dårlig sangstemme: “Ha det dær måle søtte på ei ku, så ha kje kjøtte vøre etan.”

Om å synke fort: “Hainn sokk som ein jarstein.”

Om sammenstimling ”Det va jusså flogæ på hæstlorten.”

Tall. Pappa, født først på 1900-tallet, brukte en såvidt jeg forstår, dansk måte å benevne tall. Selv folk i min alder, 50+, kan bruke halvtannet tusen om 1.500.- , men pappa brukte også for eksempel “halvt trie tusen “om 2.500, og “halvt  fjerde tusen” om 3.500.-

Ingen relaterte innlegg.