Fotografering har vært en hobby siden jeg kjøpte mitt første kamera hos Albert A. Fjeldavli på 60-tallet. Ekte plast til 6 kroner, men det ble da bilder. Jeg ble staks fanget av magien ved å fange øyeblikket. Kameraet ble ikke gammelt. På ski ned Bulia, med kameraet i ei reim rundt halsen, ble det knust i et ikke pent fall rett nedenfor Vassberget. Heldivis fikk jeg låne kamera av slekta. Kasseapparater av enkleste sort. Fix fokus og 2 blendetrinn., -finvær og gråvær. Mitt neste egne kamerea var et Zeiss Ikon, kjøpt brukt i Mosjøen først på syttitallet. Det ble steikegode bilder med det apparatet, og for et byggverk. Det var solide greier, jeg har tatt vare på det, og regner med at det er like godt i dag.  Senere har det vært ei fantastisk utvikling. Det ene speilreflekskameraet har fulgt det andre. Spesielt glad i min Canon A1, for ikke å snakke om Ftb. Mørkerommmet ga mye glede, men er nå pakket bort. Photoshop har overtatt etterbehandlingen. Steike så lettvindt, og for noen muligheter og umuligheter.  Helt fantastisk og sikkert bedre for helsa enn fotokjemikaliene.

Mitt første digitalkamera var et enkelt Canon småbildekamera med 2.1 Mp. Panoramabildet fra Hemneshavna er satt sammen av bilder tatt med det apparatet.

Speilreflekser var uoverkommelige i pris på den tiden, men etterhvert sank prisene sakte og jeg slo til på et OK apparat. Etter det har kvalitet og megapixler gått opp mens prisene har gått nedover, og jeg har nå en Canon 450D. Billig, og krute godt apparat.